Tekst: Tom Daniel Nicolaisen

Burgundere på Golia

Golia Vinklubbs marsmøte ble viet hvite viner fra Burgund, hovedsakelig fra Mâcon. Et populært tiltak siden man her finner mange eksempler på høykvalitets viner som ikke koster skjorta.

Foredragsholder var Morten Gram Egede Nissen fra firmaet Sommeliers. Han la an foredraget på en litt uvanlig måte ved at han i større grad spurte klubben om å beskrive vinene i stedet for å fortelle det selv. De to første vinene ble servert blindt, noe som resulterte i diskusjoner og engasjement. Morten spedde på med informasjon om Burgunds mange delområder, det spesielle klimaet og jordsmonn.

Undervurderte Mâcon

Burgund er med sin lange historie og høykvalitets viner basert på druesortene chardonnay og pinot noir, en av verdens mest kjente vinregioner. En titt på kartet forteller oss at denne regionen ligger så langt nord og inn i Frankrike at klimaet må bli kjølig og kontinentalt. Det gir marginale forhold for druedyrkning, hvilket byr på utfordringer og store årgangsvariasjoner, men også stort kvalitetspotensial.

I disse tider oppnår mange viner fra de mest kjente vinmarkene i den sentrale delen av Burgund, Côte d´Or, fantastisk høye utsalgspriser. Disse raffinerte og sterkt etterspurte vinene har nok sin del av skylden for at mange har avskrevet Frankrike generelt og Burgund spesielt som «dyre viner».  Burgund er dog mye mer.

Lenger sørover støter man på Mâcon. Denne delen av regionen har gode forhold for vindyrking med kalksteinrike åser med mer sol, mindre regn og mindre risiko for vårfrost enn det meste øvrige av Burgund.  Her får man modne og fyldige chardonnay-baserte hvitviner som ikke helt koster skjorta, spesielt fra klassifiserte landsbyer som for eksempel Saint-Véran og Pouilly-Fuissé.

Et meget godt eksempel på en slik vin var nummer to i vår første «blinde» runde: Deux Roches Saint-Véran Vielles Vignes 2014. Det er en gyldengul hvitvin med høy duftintensitet hvor man kan kjenne toast, smør, urter og moden frukt, faktisk mot det tropiske i karakter. Smaken er myk og rik med balansert friskhet og god lengde. Denne vinen vekte oppmerksomhet i salen. En opulent vin vi vil tro passer godt til de tyngste fiskerettene, ost og hvitt kjøtt. Bestillingsutvalget, 9196001, 230 kroner.

Produsenten har oppnådd denne stilen ved å ta druer fra seks godt soleksponerte parseller med 65 år gamle chardonnay-stokker. Vinen er kaldmaserert før gjæring som foregår i stål for halvparten og eiketønner for den andre halvparten. Vinene ligger slik frem til våren, sammen med bermen som blir rørt opp med jevne mellomrom (battonnage).  Dette gir det typiske toast- og smørpreget vi kjenner fra de store burgundvinene.

Opp i det kaldere nord

Den første vinen vi fikk skjenket blindt var en Petit Chablis 2015 fra Laroche. Denne lyse vinen har en moderat intens duft av grønne epler, melon og litt sitrus. Med litt høy temperatur på vinen i glasset mitt blir smaken ganske fet til Chablis å være. Stilen er likevel typisk fruktdreven, nøktern og ren som man vil forvente av en ståltankfremstilt, ung vin. Syren kjennes moderat, men blir aldri lav i Chablis som ligger så langt nordvest for det øvrige Burgund at man ofte ikke ser det på kartet til å begynne med. Så også denne gangen...

Chablis i dette prisnivået kommer i liten grad fra det sjøfossilrike jordsmonnet som gir det fine, nesten saltvannsduftende mineralpreget til vinene lenger opp i hierarkiet. Verken jeg eller andre rundt om på bordene kunne skjule en viss skuffelse over at smaken forsvant litt fortere enn prisen på 170 kroner skulle tilsi. Basisvare, 3041301.

Kledelig moderat

Plants du Carre 2015 Mâcon Villages var vin nummer to fra produsenten Deux Roches, og plasserer seg som en passende mellomting mellom den tilbakeholdende vinen fra Chablis og den meget rike fra Saint-Véran. Her får vi en vin som er lys i glasset og litt floral i duften. Den mest fremtredende duftkomponenten er nok grønne epler som er litt mer modne enn på Chablis-utgaven og et forsiktig og pent innbakt lite smør- og toastpreg. 30 prosent av vinen har blitt gjæret og lagret på fat. Smaken er forholdsvis fyldig, men fint avstemt. Den blir nesten lett og elegant i forhold til vinen fra Saint-Véran. Brukbar syre og forholdsvis god lengde kommer ikke i veien for et rundt smaksinntrykk. Denne vil passe for de fleste ganer og til mange typer mat. Vi fikk den til en rik fiskesuppe med laks og krem, etter vinprøvingen. En ypperlig kombinasjon.  Basisvare, 9107401, 170 kroner.

Tyngde og finesse

Neste vin var en magnumflaske, igjen fra produsenten Deux Roches og området Mâcon: Pouilly-Fuissé Vielles Vignes 2014.

Denne klassifiserte (AC) apellasjonen er den mest anerkjente i Mâcon, med noen av de fyldigste hvitvinene i Burgund. Vår utgave er noe utviklet, med ganske intensiv duft av sursøt frukt (heldigvis ikke veldig tropisk i karakteren), smør, mineraler og toast. Det er en forholdsvis delikat og kompleks stil med mye finesse. Nye elementer kommer opp av glasset etter hvert som vinen får luftet seg.

Smaken er rik, varmende og lang. Vinen kan som det antydes over drikkes nå, men vil nok gi mer etter noen år i kjelleren. 520 kroner for en slik stor og gjev vinflaske er etter mitt og flere andres skjønn slett ikke urimelig. Bestillingsutvalget, 940805.

Tøff Chablis

Om den første Chablis-vinen ikke imponerte oss mye, tok Laurent Tributs Chablis 2013 fra premier cru-vinmarken Beauroy oss med storm. Denne vinen ser lys og uskyldig ut i glasset, men har en intensiv og fokusert duft av mineraler, syrlige lagrede epler og noe urte- og røyklignende som antageligvis kommer fra lagring i gamle små fat. Vinen er for øvrig vinifiert på rustfritt stål.

Smaken er knusktørr og spenstig, med god lengde. Den blir likevel en smule for nøytral i ettersmaken, et tegn på at den har mer å gå på med lagring. På topp i 2020, eller senere? Bestillingsutvalget, 3185201, 340 kroner.

Fruktig rødvin

Til slutt fikk vi servert rød vin fra Mâcon; Macon Rouge 2015 fra Domaine Perraud. Det blir nesten urettferdig å gå til en ung og upolert rødvin etter slike forfinede og delvis lagrede hvitviner. Det var sikkert derfor flere rundt om på bordene ga uttrykk for at denne vinen fremstår som tverr og lite imponerende.

Undertegnede falt pladask for den. Produsentens mål er her å vise den korteste veien fra vinmark til konsumentens bord, med såkalt lavintervensjons vinifikasjon som gir litt mer primær og upolert stil enn de fleste viner på markedet. Med druesorten Gamay og adresse ikke langt nord for Beaujolais vet vi da hva som venter. Vi får en rødvin som dufter ganske intensivt av nyknuste bringebær, kirsebær blomster, lær og urter. Smaken er fruktdrevet, ren, beskjeden på vinifiert og med fin tørr syresnert til slutt. Lav på alkohol og fylde, høy på ungdommelighet og sjarm.

Denne vinen er som skapt for avkjølt servering og lettere mat. Jeg måtte bare kjøpe en flaske for å prøve den til skrei et par dager etterpå. Kombinasjonen satt som hånd i hanske. Basisutvalget, 3818401, 175 kroner.