Storfint besøk av Jean Léon

Tema for årets siste møte i Golia Vinklubb var viet viner fra den spanske produsenten Jean Léon. Ikke mindre enn fire representanter for produsenten var til stede på Golia, anført av vinmaker Mireia Torre. Med seg hadde hun med Brand Ambassador Lucas Gailhac, Export Manager Anna og Marketing Manager Maria. Importøren Robert Prizelius var representert med Siri Arnesen.

Jean Léon er en relativ ny vingård, etablert i 1963, men historien bak den er en roman verdig. Her får du kortversjonen.

Jean León het opprinnelig Ángel Ceferino Carrión Madrazo og han drømte om å reise til USA. Etter åtte forsøk kom han seg fra Marseilles til Amerika. Her jobbet han både som taxisjåfør og soldat, før han begynte som servitør hos Frank Sinatra og Joe di Maggios restaurant Villa Cabri. Her jobbet han i mange år, og valgte å bytte navn til Jean Léon.

Jean Léon drømte om sin egen spanskinspirerte restaurant, og med tiden ble restauranten La Scala i Beverly Hills etablert sammen med vennen James Dean, som gikk inn som medeier. Dessverre døde som kjent James Dean i en bilulykke før La Scala åpnet i 1956, men La Scala ble den luksusrestauranten Léon og Dean drømte om. La Scala ble en suksess, og mange av datidens skuespillere politikere og andre kjendiser var hyppige gjester.

Jean Léons økonomiske suksess i Beverly Hills ga næring til andre drømmer, og i 1963 investerte han i sin egen vingård i Torrelavit i Spania.

Dessverre fikk han på 90-tallet kreft, og han valgte å overlate vingården til sin gode venn Miguel Torres i 1994. En forutsetning var at navnet Jean Léon skulle bestå, med den samme gode kvaliteten. I dag, 27 år senere, er det det Mireia Torres, femte generasjon og datter av Miguel Torres, som tar seg av driften vinmakeren Jaume Rovira, som selv har arbeidet med Jean León

Sine siste år tilbrakte Jean Léon på seilbåten La Scala d’Amore i farvannet utenfor Thailand. Han døde i 1996, 68 år gammel.

Denne kvelden fikk vi presentert seks viner, deriblant to årganger av Jean Léon Vinya Le Harve magnum, 2004 og 1997. Vinene ble presentert av Mireia Torres og Lucas Geilhac, og underveis fikk vi gode innspill på hva mank unne servere av matretter til vinene.

1. Jean Leon 3055 Merlot Petit Verdot 2019. På nese er det stikkelsbær, floral, grønn paprika. Smak av kirsebær, urter, plommer. Medium pluss syre og medium minus tanniner. En fresh vin som er ment å være fruktig og lettdrikkelig.

2. Jean Leon Merlot 2015 2015. Litt støvete nese, med urter, plommer, karamell og mandel. Smak av plommer, kirsebær og tørket frukt. God frukt og god syre, med fin konsentrasjon og lengde. Dette er ikke en introduksjonsvin, som kan være tilfelle for noen merlot-viner, ifølge foreleser.

3. Jean Leon Cabernet Sauvignon Reserva 2016. På duft kirsebær, et hint av kjeller. Smak av hengt kjøtt og kirsebær. En syrlig vin med medium fylde og medium pluss tannin. Vinen har en bra lengde og intensitet.

4. Jean Leon Vinya Le Harve 2004 Magnum. Vinen er ikke så aromatisk, noe syrlig frukt, og litt urtetoner. Smak av tørket frukt, kirsebær og solbær. Medium pluss syre og medium fylde. Vinen har en del tanniner, men disse er fløyelsmyke.

5. Jean Leon Vinya Le Harve 1997 Magnum. På nese er det sopp, kjøtt, røde bær. Vinen har smak av sopp, lette røde bær, men ellers ikke mye frisk frukt. Vi finner også rosmarin og timian. Sammenlignet med 2004-årgangen har vinen fortsatt god syre. Medium tanniner og medium fylde, og fortsatt fin lengde. Frukten er ikke like til stedet i denne årgangen som i 2004-årgangen.

6. Jean Leon Vinya La Scala Cabernet Sauvignon Gran Reserva 2013 Magnum. Vinen dufter mørk frukt med plomme og røde bær, i tillegg til toner av sopp og kjøtt. Fin frukt på smak, med godt integrert syre. Smak av sopp og røde bær. Medium tanniner og fylde, og bra lengde.

Stemningen blant både gjester og medlemmer steg utover kvelden, og toppet seg da siste vin var smakt og Lucas tok frem munnspillet og dro en skikkelig blues for de 83 fremmøtte. Etter smakingen ble det satt frem mer vin og vinklubbens signaturrett, Kjetils Gryte ble servert. Gryteretten fikk tommelen opp fra Jean Léons fire representanter, samt kommentaren «Denne gryteretten er akkurat som min mama lager den».

Onsdag 20. oktober hadde vi Kenneth og Anders fra Viva Vino på besøk. Med en nesten full sal presenterte de sju viner fra tre produsenter. Felles for vinene var at de alle hadde noen år bak seg, den eldste var fra 2003 mens den yngste var fra 2015. Et annet fellestrekk var at alle vinene var spesialbestilt, dvs de verken er eller har vært tilgjengelig å Vinmonopolet, men kun vært tilgjengelig for Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering).

Bolgheri er en del av Toscana, og er området som har gitt oss super-toscanere som blant annet Sassicaia og Sassoaloro. Bolgheri har ingen lang historie som vinproduserende område, det var først etter at Mussolini satte i gang arbeidet med å drenere de store våtmarkene at det var mulig å dyrke korn og grønnsaker der.

DN.no om super-toskanere:

14. september 2015 publiserer DN.no en artikkel hvor de både forklarer begrepet supertoskaner samt vurderer en rekke av vinene.r dette:

 Les hele artikkelen her.

Vi smakte to viner produsert av Michele Satta, den hvite Michele Satta Costa di Giulia 2015 (300,-) og den røde Michele Satta Bolgheri 2016 (310,-).

Viva Vino hadde “lurt inn” en vin produsert utenfor Bolgheri, men fortsatt Tocscana, nemlig Torrione Petrolo 2008 (330,-).

Fra Enrico Santini smakte vi to årganger av Poggio al Moro, hhv 2008 og 2009, samt I Montali 2006 (320,-. Hvelden ble avsluttet med Enrico Santinis Montepergoli 2003 (kr 510,-). Sistnevnte er dessverre helt sluttsolgt. Mange av de øvrige vinene har også fått en markant salgsoppgang blant Golia Vinklubbs medlemmer, de tre mest foretrukne blant medlemmene var den hvite Costa di Giulia fra Michele Satta, Petrolo 2008 fra Torrione og Enrico Santinis I Montali 2006. Stor interesse var det også for Santinis Poggio al Moro, spesielt 2008-årgangen.

På høstens første vinsmaking fikk Golia Vinklubb besøk av Ellie Maamari, tidligere vinmaker og nåværende eksportsjef hos den libanesiske vinprodusenten Chateu Ksara.

• Tekst: Jan-Egil Aasterud. Bilde: Hallvard S. Mørck og Kjetil Berg

Chateau Ksara ble grunnlagt i 1857 og holder til i Bekaa-dalen, omtrent midt i Libanon. All vinproduksjon i landet foregår i «dalen» mellom fjellene Mount Lebanon og Anti-Lebanon, som strekker seg fra nord til sør. Vinmarkene i Libanon er dessuten de høyeste på hele den nordlige halvkule, fra 1000 til 1800 meter over havet!

Landet har drøyt 3000 hektar jord til dyrking av vindruer, hvorav omtrent 1200 av disse er forbeholdt druer til nasjonalbrennevinen arak. Arealet er veldig lavt sammenlignet med andre vinproduserende land i området, som Hellas og Kypros, som gjør at Libanon satser på kvalitetsviner over kvantitet. 60 % av vinen de lager eksporteres, blant annet til Norge.

Chateau Ksara dyrker druer på ca. 440 hektar, fordelt på ti vinmarker. Alt høstes for hånd og er organisk dyrket, uten bruk av pesticider. Siden vinmarkene ligger på rundt 1000 meter over havet har de mye snø om vinteren, som fungerer som et naturlig pesticid mot skadedyr. I porteføljen sin har de 17 rød-, hvit-, og roséviner, i tillegg til en arak og to eaux de vie. Seks av disse er tilgjengelige på Vinmonopolet, og vi fikk smake fem: to hvite, to røde og araken!

Ch. Ksara Blanc de blancs 2019
(art.nr. 9594201)
Kveldens første hvite var en blanc de blancs laget på 50 % chardonnay, 30 % sauvignon blanc og 20 % sémillion. Gjennomsiktig, lys gul farge, og mineralsk og floral på lukt, med grønne epler, fersken, krutt og urter. Vinen er frisk og syrlig, med smak av sitrus, honning, pære og ingefær. Bra lengde og intensitet.
Passer bra til stekt fisk, og sushi, i følge Maamari.

Ch. Ksara Cuvee du Pape Chardonnay
(art.nr. 112167011)
Vin nummer to er laget på 100 % chardonnay. Fargen på denne er dypere og mer moden enn den forrige, og lukter av voks, honning, melon og moden frukt. Smak av voks, aprikos, fersken og ananas, og har et saltpreg i smaken. Fyldig og bra balansert vin!
Drikkes gjerne til rød fisk, kylling, grillet svin eller harde oster.

Ch. Ksara Reserve de Couvent 2018
(art.nr. 4013701)
Vinen er laget på 40 % cabernet sauvignon, 35 % syrah, 25 % cabernet franc. Dyp rød farge og lukter lakris, svart pepper, mørke bær, eik og vanilje. Fyldig vin med mye tanniner, og smak av solbær, krøkebær, plommer, lær og urter.
Passer bra til lam.

Ch. Ksara 2015
(art.nr. 2294901)
Kveldens siste rødvin er laget på 60 % cabernet sauvignon, 30 % merlot, 10 % petit verdot. Dyp rød, med lukt av grønn paprika, solbær, urter og rosmarin. Mye tanniner og smak av grønn paprika, urter og kjøtt.
Vinen passer godt til viltkjøtt som reinsdyr og elg, men bør nok få luftet seg en del før den drikkes.

Ch. Ksara Ksarak
(art.nr. 11220001)
Chateau Ksaras egen arak, laget av druer, sukker og anisfrø. Selve arak’en er klar, men blandet med vann og en isbit, som er den riktige måten å drikke arak på, blir den tåkete. Både lukter og smaker anis, og har en lang ettersmak som kjennes resten av kvelden.